Hvilket land, hvilken lov?

Ikke minst skyldes dette at det ikke gjelder noen felles kontraktsrett. Det er ingen felles”EØS-kontraktslov”. Dette fordrer at næringsdrivende bør skaffe seg oversikt over regelverk i land det handler med. 

 

Lite samkjørt lovgivning på kontraktsrettens område
På kontraktsrettens område er det i EØS bare fragmentarisk fellesskapslovgivning. Fokus har vært særlig rettet mot forbrukerlovgivning. Reglene om produktansvar er et eksempel på et område som er harmonisert.

 

Hvilke lands regler gjelder for din internasjonale handel?
I mangel av like regler reiser det seg spørsmål om hvilket lands lovregler som skal gjelde for kontrakter inngått mellom personer fra ulike land (lovvalg) og hvilke domstoler som er kompetente til å dømme ved eventuell tvist (verneting).

 

Lovvalgsreglene peker ut hvilket lands rett som skal legges til grunn – for eksempel om en avtale inngått mellom et norsk firma og et fransk skal reguleres av norsk eller fransk kontraktsrett. I EU gjelder Roma-konvensjonen. Den sier noe om hvilken lov som skal gjelde for kontraktsrettslige forpliktelser. I Norge er det ingen samlet lovgivning om lovvalg.

 

En generell ledetråd ved valg av lovgivning vil for øvrig være ”den nærmeste tilknytning”. I stor grad vil det også være anledning til å avtale hvilket lands rett som skal komme til anvendelse. Dette er en praktisk måte å fjerne usikkerhet om lovvalg.

 

Vernetingsreglene avgjør hvilke domstoler som er kompetente. Det er inngått en rekke konvensjoner om dette. Av særlig viktighet er Lugano-konvensjonen som har blitt gjennomført i Norge ved Luganoloven. Luganoloven gjelder for sivile saker av internasjonal karakter hvor saksøkte bor i en konvensjonsstat. Det vil i praksis si stater som er eller blir medlemmer av EU og av EFTA. Lugano-konvensjonen er en parallellkonvensjon til Brussel-konvensjonen som gjelder mellom EU landene. Det alminnelige vernetinget er saksøktes hjemting – dvs. domstolen på saksøktes bosted. Normalt vil det være adgang til å fritt avtale et annet verneting. Dette betinger imidlertid at det verneting som ellers ville vært gjeldende ikke er ufravikelig.

 

Det er således grunn til å innta lovvalgs- og vernetingsbestemmelser i avtaler som inngås med utenlandske parter. Voldgift kan også avtales, men dette kan være en dyr tvisteløsningsmekanisme.