Statsstøtte, slik dette begrep er definert i EØS-avtalens artikkel 61.1, omfatter støtte i enhver form som kommer fra offentlige kilder, uansett hvordan den blir kanalisert og uavhengig av hvordan støttegiveren er organisert. Dette er bakgrunnen for betegnelsen ”offentlig støtte” i det norske regelverket.
Hva defineres som statsstøtte?
Støttebegrepet er svært vidt. Det omfatter tiltak som tilfører mottakeren midler (for eksempel i form av direkte tilskudd som investeringsstøtte eller driftsstøtte). Det vil også foreligge støtte dersom foretak fritas for økonomiske byrder som ellers skulle vært pålagt (et eksempel er avgiftsfritak).
Det er i utgangspunktet ikke lov å gi støtte.
Overvåkningsorganet ESA (tilsvarende Europakommisjonen for EU-landene) håndhever reglene og er imidlertid gitt myndighet til å avgjøre om støtte likevel skal anses å være i samsvar med avtalen.
Når er offentlig støtte lovlig?
Offentlig støtte er lovlig først når en planlagt støtte er meldt (notifisert) til ESA og har blitt godkjent. Godkjennelsen må foreligge før støttetiltaket iverksettes.
I tillegg vil støtteordninger som er eldre enn EØS-avtalen (dvs. fra før 1994) og som senere ikke er blitt vesentlig endret bli lovlige. ESA kan eventuelt komme med pålegg om at ordningen skal justeres eller avskaffes.
Støtteordninger som gjelder for alle foretak, såkalte generelle tiltak, er ikke statsstøtte etter avtalens definisjon. Dette kan derfor iverksettes uten notifisering og godkjennelse av ESA. Det at private betaler normal markedspris ved kjøp fra det offentlige eller som kompensasjon for oppdrag fra det offentlige, vil også utelukke at det foreligger statsstøtte. Det kan være uklart om det ytes statsstøtte eller ikke i nevnte situasjoner. Dersom man er i tvil om vilkårene for statstøtte er oppfylt, kan retningslinjer utarbeidet av ESA være til hjelp.
De nasjonale myndigheter vil også kunne iverksette støtteordninger innenfor de rammer som er fastlagt i såkalte gruppeunntak for bestemte støtteformål uten forhåndnotifisering. Fritakene gjelder for små og mellomstore bedrifter, opplæringstiltak, sysselsettingstiltak og såkalt minimumsstøtte.
Konsekvensene av ulovlig utbetalt støtte
Dersom nye støtteordninger er iverksatt uten godkjenning fra ESA, og heller ikke senere kan godkjennes etter gjeldende retningslinjer, skal ESA pålegge at støtten tilbakebetales. Det samme gjelder dersom lovlige støtteordninger blir misbrukt. Næringsdrivende har altså risiko for et eventuelt tilbakebetalingskrav i disse situasjonene. Dette illustrerer at bedriftene selv bør sikre seg at de ikke mottar støtte som ikke er forenelig med EØS-avtalen.
Støtte som kan tillates
Den vidtrekkende skjønnsmyndighet som overvåkningsorganene har utøves i det alt vesentlige på grunnlag av retningslinjer som er fastlagt etter konsultasjoner med medlemslandene. ESAs retningslinjer er utarbeidet på grunnlag av de som gjelder for EU Kommisjonen. De to overvåkningsorganene skal følge den samme praksis.
Retningslinjene omhandler støtte både til horisontale formål og til visse sektorer i næringslivet og trekker på denne måte opp linjene i statstøttepolitikken for hele EØS-området. De nasjonale støtteplaner utarbeides i all hovedsak på grunnlag av disse retningslinjene og utformes som generelle støtteordninger. Overvåkningsorganene kan ikke påregnes å ville godkjenne støtte til andre formål, og de vil bare i sjeldne tilfeller godkjenne enkeltstående støtteprosjekter.
Retningslinjene trekker bare opp et handlingsrom for de nasjonale myndigheter. Myndighetene avgjør i prinsippet selv hvordan det skal benyttes.
Unntak for små og mellomstore bedrifter
To kommisjonsforordninger inneholder særskilte regler for støtte til små og mellomstore bedrifter (SMB). Bakgrunnen er at denne gruppen anses å ha særlige behov for støtte. I tillegg vektlegges viktigheten for samfunnsøkonomien og sysselsettingen. Støtte som gis innenfor rammen av disse forordninger er fritatt fra notifikasjon til ESA.
Regelverket definerer hvem som er omfattet med henvisning til ulike bedriftsgrupper – mellomstore bedrifter, små bedrifter og micro bedrifter:
- Mellomstore bedrifter har færre enn 250 ansatte og en årlig omsetning under 50 millioner euro eller balanse under 43 millioner euro
- Små bedrifter har mindre enn 50 ansatte og en årlig omsetning og/eller balanse som ikke overstiger 10 millioner euro
- Mikrobedrifter har mindre enn 10 ansatte og der årlig omsetning og/eller balanse ikke overstiger 2 millioner euro
- I tillegg gjelder det et uavhengighetskrav. Dette er som hovedregelen ikke oppfylt dersom et partnerselskap, som ikke selv er SMB, eier 25 prosent eller mer av selskapskapitalen. Mange norske bedrifter som ”føler” at de er en SMB, men kan likevel få problemer ved tolkningen av statsstøtteregelverket. Dette skyldes oftest at bedriften har en stor deleier og dermed ikke tilfredsstiller kravet om uavhengighet.
Bedrifter som faller inn under rammeverket kan motta investeringsstøtte (på henholdsvis 15 prosent for små bedrifter og 7,5 prosent for mellomstore) selv om de er lokalisert utenfor de områder som kan motta distriktsstøtte. Innenfor de støtteberettigede områder kan støtten økes med 10 prosent utover de normale støttenivåer, dog ikke utover en støtteintensitet på 30 prosent. Reglene tillater også at det gis støtte til forskning og utvikling, ”feasibility studies”, patentomkostninger, konsulentbistand og visse andre driftsutgifter.
Klagemuligheter
Det kan klages til støttegiver og til ESA. Klage til støttegiver følger de alminnelige reglene i forvaltningsloven. Det er viktig å være klar over at dersom det viser seg at norske myndigheter har gitt ulovlig støtte til enkelte foretak, innebærer det ikke at eventuelle konkurrenter har krav på tilsvarende støtte.
Klage kan også sendes (direkte) til ESA. ESA har som oppgave å kontinuerlig granske alle eksisterende støtteordninger og undersøke mulige tilfeller av ulovlig støtte som de får kjennskap til. Enhver person eller foretak kan sende klage til ESA.
All informasjon om europeisk regelverk er veiledende. Innovasjon Norge garanterer
ikke for anvendelse av informasjonen da hvert enkelt tilfelle må vurderes særskilt
