Opprinnelsesregler
Opprinnelsesregler regulerer bruk av innsatsmaterialer fra tredjeland.
Opprinnelsesregler finnes i alle frihandelsavtaler som Norge eller EFTA har inngått. Disse regulerer hvor mye et produkt skal bearbeides før det oppnår status som frihandelsvare og/eller hvor mye materiale fra et tredjeland det er lov til å bruke i produksjon av en ferdigvare.
I tillegg setter opprinnelsesreglene krav om forsendelsesrutiner, dokumentasjonsplikt, regler om tilbakebetaling av toll, utstedelse av opprinnelsesbevis med mer.
En viktig del av opprinnelsesreglene omhandler det pan-europeiske kumulasjonssystemet. Det er et system som knytter alle frihandelsavtalene som er inngått mellom de europeiske landene sammen. Systemet gjør det mulig å bruke europeiske innsatsmaterialer uten å ta hensyn til mengde eller bearbeidingskrav.
Europeisk kumulasjon
Innføringen av europeisk kumulasjon i 1997 innebar at frihandelsavtalene i Europa ble knyttet sammen. Slik mister ikke opprinnelsesprodukter fra ett frihandelsområde sin opprinnelsesstatus ved eksport til et annet frihandelsområde. 30 land er omfattet av ordningen. Opprinnelsesreglene i alle avtalene er harmonisert slik at eventuell tollplikt og eventuelle handelsrestriksjoner (kvoteordninger og liknende) ikke kan omgås ved "omveistrafikk".
Følgende land deltar i dag i systemet:
- EFTA-landene (Norge, Island, Liechtenstein og Sveits)
- EU-landene (Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sverige, Tyskland, Østerrike, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Ungarn, Tsjekkia, Slovenia, Slovakia, Malta, Kypros, Romania og Bulgaria.)
- Tyrkia
Opprinnelsesbevis
Som hovedregel skal det betales toll og avgifter for alle varer som importeres. De frihandelsavtaler som er etablert, for eksempel EØS-avtalen, gir imidlertid bedrifter muligheter for å kunne oppnå store handelsmessige fordeler i forhold til bedrifter i tredjeland, blant annet i form av tollfrihet eller nedsatt toll. Dette kalles preferansetollbehandling.
For å nyte godt av disse tollpreferansene må importøren imidlertid fremlegge et opprinnelsesbevis ved innførselen. Slike opprinnelsesbevis gir tollmyndighetene i importlandet formelt grunnlag til å gi preferansetollbehandling. Opprinnelsesbeviset må være utstedt i eksportlandet.
Hvilke opprinnelsesbevis gjelder?
Som opprinnelsesbevis brukes enten varesertifikat EUR.1 eller fakturaerklæring. De to ulike typene opprinnelsesbevis er sidestilte. Erfaringer viser imidlertid at enkelte land kan være restriktive med å akseptere fakturaerklæringer, og fremdeles foretrekker varesertifikat EUR.1.
De bestemmelser som er inntatt under dette punkt er gjeldende ved eksport til alle land som Norge har frihandelsavtaler med, bortsett fra Israel, Marokko og Færøyene. Ved eksport til disse landene er enkelte regler for utstedelse av opprinnelsesbevis noe forskjellig fra bestemmelsene nevnt nedenfor. Målet er imidlertid at det etterhvert skal bli like regler i alle avtaler.
Varesertifikat EUR.1
Varesertifikat EUR.1 foreligger i snap-sett à 3 ark. Sertifikatet skal fylles ut av eksportøren og alltid attesteres (utstedes) av eksportlandets tollmyndigheter. Ved eksport til Singapore kan kun fakturaerklæring benyttes.
Varesertifikat EUR.1 kan bestilles fra:
Wittusen & Jensen AS
Postboks 115, Kalbakken
0902 OSLO
Tlf. 22 90 20 00
Faks: 22 90 20 23
Fakturaerklæring
Fakturaerklæringer anføres av eksportøren på et handelsdokument, normalt fakturaen. Ved utferdigelse av fakturaerklæringer skal således ikke eksportlandets tollmyndigheter involveres. Bruken av fakturaerklæringer begrenses imidlertid av at de kun kan anvendes dersom verdien på ikke overstiger NOK 50 000,-. Dersom eksportøren er en såkalt "godkjent eksportør" kan imidlertid fakturaerklæringer anvendes uansett sendingens verdi. En fakturaerklæring skal påføres fakturaen eller et annet handelsdokument, knyttet til eksporten, og ha følgende ordlyd:
| Norsk versjon |
Engelsk versjon |
| "Eksportøren av produktene omfattet av dette dokumentet (autorisasjonsnr. ..…..(1).) erklærer at disse produktene, unntatt hvor annet er tydelig angitt, har ....…(2) preferanseopprinnelse." |
" The exporter of the products covered by this document (customs authorization No. ....…(1).) declares that, except where otherwise clearly indicated, these products are of ........(2). preferential origin." |
(1) Autorisasjonsnummeret som den godkjente eksportør har fått utdelt av tollmyndighetene skal anføres i parantesen. Dersom fakturaerklæringen er utferdiget av en eksportør som ikke er autorisert, skal teksten i parentesen utelates helt, eller plassen stå åpen.
(2) Her skal produktenes opprinnelsesstatus/-land anføres. Dersom eksporten reguleres av EØS-avtalen - og produktene oppfyller betingelsene for å ha EØS preferanseopprinnelse - skal "EØS" eller "EEA" anføres her. Det enkelte land skal således ikke nevnes når varen har EØS preferanseopprinnelse og eksporteres til EØS-land. Dersom produktene har norsk preferanseopprinnelse i henhold til andre avtaler enn EØS-avtalen, skal "norsk"eller "Norwegian" anføres.
Språk
En fakturaerklæring kan utferdiges på ethvert av avtalepartenes offisielle språk. Det anbefales imidlertid at det benyttes samme språkform som i fakturaen. Under fakturaerklæringen skal det anføres sted og dato for utferdigelse, med mindre disse opplysningene fremkommer et annet sted på dokumentet.
Fakturaerklæringen skal i utgangspunktet være undertegnet i original. Navnet på den som undertegner skal også anføres. "Godkjente eksportører" kan få dispensasjon fra kravet om underskrift i original av tollregionen der eksportøren hører til. En fakturaerklæring har en gyldighetstid på fire måneder.
Godkjente eksportører
Tollmyndighetene kan gi eksportører status som "godkjente eksportører" ("approved exporters"). "Godkjente eksportører" gis tillatelse til å kunne utferdige fakturaerklæringer uavhengig av de eksporterte opprinnelsesprodukters verdi. Søknad om autorisasjon skal sendes til tollregionen hvor eksportøren er hjemmehørende. Søknadsskjema kan lastes ned fra www.toll.no.
For å bli autorisert kreves blant annet at eksportøren hyppig foretar eksportforretninger og setter seg inn i - og holder seg oppdatert med - bestemmelsene i opprinnelsesregelverket. Videre må han kunne, på tilfredsstillende måte overfor tollmyndighetene, gi alle nødvendige garantier for å bekrefte eksporterte produkters opprinnelsesstatus.
Tollmyndighetene kan når som helst trekke autorisasjonen tilbake. Dette gjøres
blant annet dersom den godkjente eksportør ikke lenger kan gi de nødvendige garantier for eksportvarers opprinnelsesstatus, eller dersom eksportøren gjør feilaktig bruk av autorisasjonen.
Når kan opprinnelsesbevis utstedes?
Et opprinnelsesbevis kan kun utstedes dersom produktene det refererer til er opprinnelsesprodukter i samsvar med kravene nedfelt i opprinnelsesreglene i den avtalen som regulerer eksporten. Det kan settes opp følgende fire vilkår som alle må være oppfylt:
- Produktene må omfattes av avtalens vareomfang. De fleste industrivarer, dvs. varer som hører under kap. 25-97 i tolltariffen, omfattes av avtalenes vareomfang. Når det gjelder landbruksprodukter under kap. 1-24, finnes en rekke unntak.
- Importøren må kreve preferansetollbehandling. Dette gjøres på innførselsdeklarasjonen, rubrikk 36.
- Det må ikke være gitt drawback eller tollrestitusjon for innsatsvarer fra tredjeland som er inngått i produksjonen av ferdigvaren.
- Territorialitetsprinsippet må være overholdt. Dette innebærer at et produkt i utgangspunktet mister opprinnelsesstatus dersom det forlater frihandelsområdet.
- Produktet må være produsert i samsvar med de krav som er fastsatt i opprinnelsesreglene. Som hovedregel vil et produkt være et opprinnelsesprodukt dersom det er fremstilt i sin helhet i produksjonslandet (eventuelt i EØS), eller er tilstrekkelig bearbeidet eller foredlet der. For å kunne vurdere hvorvidt et produkt er tilstrekkelig bearbeidet eller foredlet, må alle tredjelandsmaterialer som er medgått i produksjonen ha gjennomgått den foredling som er fastsatt i listeregelen (prosessregelen) til ferdigvaren. Dette kravet kan for eksempel være at alle anvendte tredjelandsmaterialer tarifferes i andre posisjoner enn ferdigvaren. For andre varer kan kravet være at verdien av de anvendte tredjelandsmaterialer ikke overstiger en viss prosentandel av ferdigvarens pris.
- Gyldig opprinnelsesbevis må foreligge. Dette er enten varesertifikat EUR.1 eller en fakturaerklæring
Eksportørens dokumentasjonsplikt
Det er eksportøren som utferdiger fakturaerklæringen eller utsteder varesertifikatet EUR.1 som er ansvarlig for å kunne dokumentere at produktene faktisk oppfyller alle vilkår for utstedelse. Dette skal eksportøren kunne både på utstedelsestidspunktet, og i ettertid dersom tollmyndighetene ønsker en etterskuddvis kontroll av bevisets riktighet.
Dersom eksportøren ikke er i stand til å dokumentere produktenes opprinnelsesstatus, vil produktene anses å ha ukjent opprinnelse. Dette innebærer at produktene ikke er berettiget til preferansetollbehandling i innførselslandet. Dersom kontrollen skjer i etterhånd, vil importøren normalt etterkreves tollbeløpet. Dette kan føre til regresskrav overfor eksportøren. Eksportøren plikter å oppbevare kopier av fakturaerklæringer og grunnlagsdokumentasjon for varenes opprinnelsesstatus i minst 3 år.
Aktuell grunnlagsdokumentasjon kan f. eks.være:
- Leverandørerklæringer
- Nasjonale leverandørerklæringer
- Underleverandørerklæringer
- Fakturaer
- Inngående opprinnelsesbevis
- Produksjonskalkyler
- Lagerregnskap
- Slutt-/byggesedler
Hvilke grunnlagsdokumenter som påkreves vil blant annet avhenge av hva slags varer som produseres/eksporteres, hvilke opprinnelsesregler som gjelder for ferdigvaren, hva slags materialer som er anvendt og hvilke muligheter eksportøren har. Dersom eksportøren ikke er i stand til å kunne dokumentere opprinnelsen til produktene, må aldri opprinnelsesbevis utstedes.
Enterprise Europe Network har i samarbeid med Innovasjon Norge og Toll- og avgiftsdirektoratet utarbeidet en brosjyre for veiledning ved utfylling av opprinnelsesbevis ved eksport.
Varesertifikat eller fakturaerklæring
Det viser seg imidlertid at mange eksportører får problemer når de velger å utferdige en fakturaerklæring fremfor et EUR1. Ofte forlanger tollmyndighetene i importlandet at varens opprinnelsesstatus skal legitimeres ved et varesertifikat EUR1. De godtar rett og slett ikke fakturaerklæringer. Resultatet blir merarbeid for den norske eksportøren og at vareforsendelsen blir forsinket.
For å bidra til å løse problemet har Innovasjon Norge utarbeidet en redegjørelse på engelsk som henviser til det regelverket som gjelder i frihandelsavtalene og hvor vi ber om at fakturaerklæringene blir akseptert på lik linje med et varesertifikat EUR1. Dette skrivet kan legges ved de andre tolldokumentene ved transporten, og vises frem for tollmyndighetene når det måtte være nødvendig.
