Frihandelsavtaler utenfor EØS
I tillegg til EØS-avtalen har Norge avtaler som regulerer handelen med land utenfor EU.
Norge har - enten alene eller sammen med de øvrige EFTA-landene - pr. 1. juni 2006 forhandlet frem og iverksatt følgende frihandelsavtaler:
Interne EU-/EFTA-avtaler
EFTA-konvensjonen
Frihandelsavtalen EF/Norge
EØS-avtalen
Multilaterale EFTA-avtaler
EFTA/Tyrkia
EFTA/Israel
EFTA/Romania
EFTA/Libanon
EFTA/Bulgaria
EFTA/Mexico
EFTA/PLO
EFTA/Marokko
EFTA/Singapore
EFTA/Jordan
EFTA/Chile
EFTA/Kroatia
EFTA/Makedonia
EFTA/Korea
EFTA/Tunisia
Bilaterale norske avtaler
Norge/Færøyene
Norge/Grønland
Norske preferanseordninger
GSP-systemet regulerer import fra u-land.
EØS-avtalen og fisk
EØS-avtalen ble iverksatt 1. januar 1994 og er den viktigste frihandelsavtalen Norge har. EØS-avtalen regulerer handel mellom alle EU-land og EFTA-land, bortsett fra Sveits.
Selv om EØS-avtalen på mange måter erstattet EFTA-konvensjonen og frihandelsavtalen med EF fra 1973, består disse gamle avtalene fremdeles. Hovedregelen er at EØS-avtalen går foran disse avtalene, mens handelsforhold som ikke dekkes av EØS-avtalen, vil reguleres av de gamle avtalene. All handel med Sveits vil også reguleres av EFTA-konvensjonen ettersom Sveits valgte å stå utenfor EØS.
Fisk fra Norge kan gis tollpreferanse (tollnedsettelse) i medhold av ulike handelsavtaler og preferanseordninger. Når det gjelder handelsavtaler, er hovedregelen at EØS-avtalen skal gå først.
Bestående bilaterale avtaler skal imidlertid fortsette å gjelde helt frem til EØS-avtalen gir minst like gode betingelser. Dette prinsippet innebærer at Norge i dag har tre ulike handelsavtaler som alle regulerer fisk. Eksportører kan anvende den til enhver tid gunstigste ordningen.
- EØS-avtalens protokoll 9
- Fiskebrevet fra 1973
- Kompensasjonsavtalen.
Full frihandel var EFTA-landenes utgangspunkt under EØS-forhandlingene. EU reserverte seg imidlertid fra å gi tollettelser på seks fiskeslag som ble ansett for særdeles sensitive. Dette var laks, sild, makrell, sjøkreps, kamskjell og reker.
Full tollfrihet ble gitt for en rekke produkter av hvitfisk, herunder saltfisk og tørrfisk av torsk og bearbeidede fiskevarer som fiskepinner. For øvrige fiskeprodukter ble det gitt en gradvis tollreduksjon ned til 30 prosent av basistollsatsen fra 1. januar 1997. Ved nye forhandlinger av EØS-avtalen våren 2003 ble enkelte av punktene som gjelder fisk og sjømat reforhandlet.
Ett av vilkårene for tollfrihet/-reduksjon etter EØS-avtalen er at produktene har EØS-opprinnelse. Som hovedregel må varen være produsert i EØS av råstoff fanget av EØS-fartøy for å få EØS-opprinnelse. Det finnes imidlertid enkelte unntak til denne hovedregelen, blant annet som følge av den såkalte toleranseregelen, og som følge av innføring av systemet med europeisk kumulasjon 1. januar 1997 og Euro Med fra 2006.
Fiskebrevet av 16. april 1973
I 1973 ble det enighet om tollettelser for visse fiskeprodukter med opprinnelse i Norge. Denne avtalen er senere gitt navnet "fiskebrevet". Fiskebrevet gir blant annet tollettelser på enkelte rekeprodukter, klippfisk og fryste fileter av visse fiskeslag. Noen av tollettelsene begrenses av kvoter. Et vilkår for tollettelsene er at eksportvaren produseres i Norge og at fiskeråstoffet er fanget av norske fartøy.
Kompensasjonsavtalen
Etter at Sverige, Finland og Østerrike gikk inn i EU ble det ført kompensasjonsforhandlinger slik at gamle handelsstrømmer kunne opprettholdes. Forhandlingene medførte tollfrihet innenfor tollkvoter for en rekke fiskeprodukter, også for produkter som ikke tidligere var gitt tollpreferanse ved innførsel til EU, blant annet diverse lakse- og sildeprodukter. Tollfriheten er betinget av at produktene har norsk opprinnelse i samsvar med den gamle frihandelsavtalens regler. Disse reglene innebærer som hovedregel at fiskeråstoffet må være fanget av norske fartøy eller fartøy fra EU.
GATT-kvoter/autonome kvoter
EU iverksetter hvert år såkalte GATT-kvoter, kvoter de har forpliktet seg til gjennom GATT-forhandlinger. Noen GATT-kvoter er tollfrie, mens andre GATT-kvoter kun gir tollnedsettelse. I enkelte tilfeller har også EU innført autonome kvoter. Det settes ikke krav til varens opprinnelse når importører søker om GATT-kvote eller autonom kvote.
